Trikker, ferger og det ene kortet som gjelder på alt

İstanbulkart er et oppladbart reisekort, og det er den eneste fornuftige måten å betale for alt som beveger seg. Det gjelder på metroen, trikkene, bussene, metrobüs, kabelbanene, Marmaray og de offentlige fergene — ett kort, alle transportformer.

Kjøp det i en automat på hvilken som helst metro- eller trikkestasjon. Automatene tar kontanter og kort, kan stilles om til engelsk, og selger deg kortet og første påfylling i samme transaksjon. To voksne kan dele ett kort ved å trykke det to ganger, og det er verdt å vite hvis du lander sent og bare finner én automat som virker.

To ting gjør det verdt mer enn bare bekvemmeligheten:

• Prisene er vesentlig lavere med kortet enn med enkeltbillettene som selges på enkelte stasjoner, og noen sperrer tar ikke imot noe annet lenger.
• Overganger gir rabatt. Bytter du fra trikk til kabelbane til metro i løpet av et par timer, koster hvert nye trykk mindre enn det første. En reise med to bytter er ikke tre billetter.

Istanbul er ikke flat, og høydeforskjellen mellom havnefronten og ryggen over den er en skikkelig stigning. Kabelbanene finnes på grunn av det.

F1 forbinder Kabataş med Taksim-plassen på rundt to minutter og går kontinuerlig. Bor du et sted rundt Taksim, Beyoğlu eller İstiklal-gaten, er dette forbindelsen din til vannet og til trikken.

Fra Taksim går metro M2 nordover på den europeiske siden og sørover til Yenikapı, forbi Şişhane for Galata, Haliç — stasjonen ute på broen over Det gylne horn — og Vezneciler for universitetsstrøket. Fra Haliçs utgang på Fatih-siden er det ti–tolv minutter til fots langs vannet til Cibali brygge. Med trikk T1 langs vannet og M2 langs ryggen er den europeiske siden i praksis dekket.

Istanbul har to, de ligger på hver sin side av byen og på hver sin side av stredet, og å blande dem er en dyr feil. Sjekk hvilken som står på billetten din før du bestiller noe.

Istanbul lufthavn (IST) — europeisk side, langt nordvest

Metro M11 går fra terminalen inn til byen og knytter seg til resten av metronettet; det er den billigste veien inn og upåvirket av trafikken. Havaist-bussene går direkte til Taksim og andre sentrale steder og er enklere med bagasje, men de står på motorveien sammen med alle andre. En taxi er raskest klokka fire om natten og tregest klokka seks om kvelden.

Sabiha Gökçen (SAW) — asiatisk side, langt sørøst

Metro M4 når nå fram til terminalen og går til Kadıköy, og derfra er en ferge over til Kabataş eller Eminönü både den raskeste og langt den fineste måten å avslutte reisen på. Havabus-bussene går også til Kadıköy og Taksim.

Beregn god tid uansett hvilken. Fra Sabiha Gökçen til Sultanahmet er en ordentlig reise tvers over byen, ikke en flyplasstransfer.

1. Skaff deg kortet på den første stasjonen du ser. Alt etterpå blir enklere.
2. Trikken er et kart over sightseeingen din. Ligger det ved T1, trenger du ikke planlegge transport dit.
3. Ta én ferge i dagslys selv om du ikke har noen grunn til å krysse. Det er de beste tjue minuttene i byen.
4. Rushtiden er ekte, og den er på veiene, ikke på skinnene. Mellom fem og sju velger du alt som går på skinner eller på vann.
5. Google Maps er pålitelig her for tog- og fergetider, og optimistisk for alt som går på vei.
6. Kabataş, Eminönü og Üsküdar er knutepunktene. Nesten hver fornuftige rute gjennom byen passerer ett av de tre.

Har du bare et svært kort tidsvindu i byen, setter guiden til mellomlanding disse linjene sammen til en plan. Og vil du vite hva alle bygningene langs vannet er mens fergen passerer dem, kan du begynne med palassene.